Brannskadd gutt


En fredag formiddag i mars da gutten vår Sebastian var 1,5 år gammel, tippet han en bøtte med meget varmt vann over seg. Sebastian fikk store brannskader på store deler av overkroppen og rundt hele bleiekanten. Vi ble sent fredag kveld fraktet til Haukeland på brannskade avdelingen. Lørdag formiddag la de Sebastian i narkose og bandasjerte han med bandasjer som skulle dette av når sårene var grodd (dette ville ta minimun 14 dager). Vi fikk da beskjed om at de kom til å følge med for å se om det ble infeksjon i sårene og ble det infeksjon måtte han transplantere hud.


Sebastian hadde store smerter, vanskelig å få noe kontakt med han for han ville helst ikke bli tatt i. På søndag fikk han feber og var veldig dårlig, han hadde store smerter. På kvelden fikk jeg telefon fra min tante som anbefalte meg å kontakte Halvard Nordfjæran, hun selv hadde hatt positive erfaringer med han da hun hadde kreft. Jeg har bestandig vært mistroisk og skeptisk til alt som har med healing og slikt å gjøre.

Men etter hvert som jeg satt å så på gutten min tenkte jeg at jeg måtte prøve alt som kunne prøves, jeg var så redd for at det skulle bli infeksjon. Jeg ringte Halvard Nordfjæran sent søndag kveld, jeg traff en hyggelig mann i andre enden og han sa han skulle begynne å jobbe med Sebastian på mandag morgen.

Jeg var våken hele natt til mandag for vi måtte passe på så Sebastian ikke gjorde noe i bleien slik at det kom på sårene. Han var fremdeles meget dårlig, fikk ikke røre han. Tidlig mandag morgen begynte han plutselig å puste fryktelig tungt, akkurat som han hentet pusten fra maven, men han var helt rolig, han lå nok slik i en times tid. Det gikk noen timer utpå formiddagen så var Sebastian mye bedre, han begynte å gå, vi måtte låse døren på rommet og han klatret opp på toalettet og begynte å være seg selv, for Sebastian har bestandig vært en aktiv gutt. Jeg tenkte ikke over da at noe av dette kunne ha noe med Halvard Nordfjæran sin behandling av Sebastian å gjøre.

Tirsdag åpnet de litt på bandasjene og de sa ikke noe så jeg var veldig lettet. Torsdag Skulle de igjen åpne og se, da datt all bandasjen av Sebastian, det var kun en liten bit igjen. Det eneste vi kunne se var at Sebastian så solbrent ut og at huden var litt tørr. Legene var helt overgitt, de sa flere ganger at dette hadde gått over all forventning og at det hadde gått utrolig fort. Under en uke hadde det gått. Vi selv var utrolig lettet. Vi reiste hjem med en frisk gutt og fredag datt resten av bandasjen av.

Når jeg kom hjem og fikk roet meg ned så kom jeg til å tenke på at dette måtte bare ha noe med Halvard Nordfjæran å gjøre, for dette skulle bare ikke gå an.

Allerede samme sommer kunne vi nesten ikke se arr på han og i dag finnes det ikke arr i det hele tatt. Vi var på kontroll i Bergen når Sebastian var 8 år gammel, de var helt imponert over hvor lite arr han hadde. Det var en lege på opplæring innen brannskader og hun kunne ikke skjønne at han hadde hatt så store brannskader, de ville bruke han som eksempel i opplæringen av andre leger. Vi fortalte aldri på sykehuset at vi hadde tatt kontakt med Halvard Nordfjæran, men vi vet selv at vi fikk hjelp av han og vi har brukt han flere ganger senere og fått hjelp. Har anbefalt han til flere venner og alle har hatt utrolig positive opplevelser. Vi kan ikke få takket Halvard Nordfjæran nok for den hjelpen vi fikk!!!

 

Back to Top